METROLOGI OG KLIMADATA
Select your language

VI GIR DEG VÆRDATA..











KLIMA UTSLIPP

Se klimadata hentet fra MET og sjekk historie og utvikling i utvalgte områder. Med klimakalkulator kan du selv se status over valgt område. Se hva du kan gjøre med å hjelpe ditt nærmiljø.



FORRURENSING I BYER OG OMRÅDER

Se data for forrurensing i hele Norge. Hva kan du gjøre for en bedre miljø? Se statistikk og veiledninger for en mindre forurenset Norge.













VÆRMELDINGER OG LANGTIDSMELDINGER

Se hvordan været blir i nærmeste framtid og forventetede temperaturendringer, vindstyrke, informasjon om ekstremvær som lynnedslag, tornado og stormer. Dataen som hentes er fra MET, som er Norges meterologiske institutt.











VÆRVARSEL Norge


Værvarsling er en subjektiv tolkning av en meteorologisk prognose om det kommende været for et geografisk avgrenset område og for en bestemt tidsperiode. Varslingsmetoden, utviklet over de siste 150 årene, består i å skaffe så fullstendig oversikt som mulig om atmosfærens nåtilstand gjennom observasjoner, anvende kunnskap om atmosfæriske prosesser (se meteorologi) til å beregne hvordan atmosfæren vil endre seg fremover i tid. Siden værsystemene mer eller mindre er kaotiske systemer, og det ikke er mulig å observere alle detaljer i nåtilstanden, vil det være begrenset hvor langt frem varslene er pålitelige.

Varslene blir gjerne spesifisert for vindforhold, temperatur, nedbør, solskinn og skyforhold. Når det er nødvendig kan det sendes ut prioriterte værvarsler som kulingvarsel og stormvarsel.


TEMPERATUR VARSEL


Ensemblevarsling (engelsk: Ensemble Prediction System – EPS) er en metode som de fleste moderne operasjonelle værvarslingssentre bruker for å kunne se hvor usikkert et bestemt varsel er. Det går ut på at en kjører en rekke modeller der en har endret litt på startvilkårene. De forskjellige modellene blir så kombinert og danner et probabilistisk varsel som kan si noe om sannsynligheten for at visse værsituasjoner skal oppstå.

På grunn av de kaotiske egenskapene til atmosfæren er en varslingsmodell spesielt sensitiv for små endringer i startvilkårene til modellen. En varslingsmodell må ha startvilkår, som er observasjonsdata hentet fra observasjonsnettverket på bakken, satellittdata og annet som den anvender til å regne ut den videre utviklingen til været. Det har vist seg at en særs liten endring i startvilkårene, det være å flytte en trykkflate 10 meter opp i atmosfæren, kan få store konsekvenser for hva slags vær som blir varslet, særlig 5-10 dager frem i tid. Dette er hovedårsaken til at en i dag stort sett ikke kan varsle mer enn 5-7 dager frem i tid før varslene blir for usikre.

Med et ensemblevarsel gjør en ørsmå endringer i startvilkårene. En kjøring, kontrollkjøringen, får stå urørt, mens en gjør en positiv endring på den ene halvdelen og en tilsvarende negativ endring på den gjenværende halvdelen. For eksempel flytter en trykkfeltet opp 10 meter i en kjøring, flytter en det ned 10 meter i en annen. I en troposfære på 10 km høres kanskje en endring på bare 10 meter lite ut, men dette kan få store konsekvenser for utfallet.


STORM VARSEL


Storm (fra norrønt stormr) er et uttrykk for styrken til vind sterkere enn kuling, men «svakere» enn orkan – med fart fra 20,8 m/s (41 knop) til 32,5 m/s (63 knop). Dette gjelder middelvind i en periode på ti minutter. Vindkastene er som regel betydelig sterkere. Under brannen i Flatanger 2014 var f.eks. vinden tidvis så sterk at mannskapene måtte ligge på bakken mens de slokket for ikke å blåse overende.

Gradering av storm

Det er tre graderinger av storm: Liten storm, full storm og sterk storm.

Liten storm er vind fra 20,8 m/s til 24,4 m/s (41–47 knop), og nivå 9 på Beauforts skala.
Full storm er vind fra 24,5 m/s til 28,4 m/s (48–55 knop), og nivå 10 på Beauforts skala.
Sterk storm er vind fra 28,5 m/s til 32,5 m/s (56–63 knop), og nivå 11 på Beauforts skala.

Så sterk vind som storm kan føre til ødeleggelser, spesielt om den oppstår i områder som sjelden har så kraftig vind. På havet blir det dannet store bølger. Med full og sterk storm i en lengre periode over en fri havstrekning (eller på de aller største innsjøene, som Øvresjøen i USA) kan en få signifikant bølgehøyde opp mot 15 m. Bølgehøyder over dette er svært sjelden. Bølgene blir ikke nødvendigvis høyere i vind av orkanstyrke. Årsaken til dette er at vindkraften blir så stor at bølgene blir presset sammen, og dermed blir det mindre bølgehøyde.





Vaerradar.no > Hovedside\Værmeldinger