Klimadata

Klima eller værlag er et steds gjennomsnittsvær, som oftest beregnet ut i fra en 30-års-periode. Vitenskapen som studerer klima heter klimatologi.

Ordet klima kommer opprinnelig fra gresk κλίνειν (klinein), som betyr å helle, fordi jordens helning i forhold til solinnstrålingen (dvs. breddegraden) er en av de viktigste faktorene som bestemmer klimaet. Jo lavere breddegrad (jo nærmere ekvator) desto mer solinnstråling og høyere temperatur. En annen viktig faktor er havstrømmene som transporterer varmen fra solen vekk fra ekvator. Uten disse ville temperaturen på våre breddegrader ha vært betydelig lavere enn de er i dag. I tillegg vil høyde over havet, distribusjonen av land- og havmasser, fjellkjeder m.m. påvirke klimaet.

Meteorologiske variabler som gjennomsnittlig nedbør i løpet av en månad og daglige maksimums- og minimumstemperaturer over en tidsperiode er noen av variablene som forteller hva slags klima man kan forvente i et område. I tillegg består klima også i hvor ofte man kan forvente visse værsituasjoner og ekstremverdier (for eksempel største målte nedbørsmengde). For å få et klimatisk bilde over et område trenger man som oftest målinger i en periode på minst 30 år. Jo lengre måleperioder man har, jo bedre oversikt over klimaet vil man få. Parameterar som måles er blant annet temperatur, nedbør, fuktighet, soltimer, skydekke, vindstyrke, maksimale vindkast og solstråling.

På samme måte som været endrer seg fra dag til dag, endrer også klimaet seg, men over mye lengre tidsrom. Historiske nedskrivinger kan gi en pekepinn på hvordan klimaet har endret seg enkelte steder, men det er også andre metoder som gjør at man kan si noe om det generelle klimaet på jorda langt tilbake i tid. Tolkinger av årringer, koraller og prøver fra permanente isbreer viser at klimaet har forandret seg og det fins mange teorier som prøver å forklare disse endringene. Forsking på klimaet de siste 20-30 årene har også vist at mennesker har en tydelig innvirkning på klimaet, særlig ved å slippe ut gasser som påvirker de atmosfæriske forholdene. Det blir i dag forsket mye på hvordan klimaet kommer til å endre seg de neste hundre årene, og forskerne er langt fra enige om hva endringene blir og hvor mye av endringene som eventuelt er menneskeskapte og hvor mye som er naturlige klimaendringer. Det er i dag likevel stort sett enighet om at den globale temperaturen (gjennomsnittstemperaturen for hele jorda) øker, og vil komme til å øke i lang tid framover, og at mennesket har en stor del av skylden for dette.